Reiselivets «melk og brød»

Vi må tenke spissing av budskap!

Vi må fokusere på våre fyrtårn!

Vi må ha gjestenes «reason to go» fremst i markedsføringen!

Tenk INDREFILET! Tenk SPYDSPISS! 

Dette og mer er hva vi reiselivsmarkedsførere predikerer og drømmer om når vi legger markedsplaner og tiltak for å øke gjestestrømmer til en bestemt region eller landsdel.

Men ofte er virkeligheten en ganske annen.

Med dagens intrikate finansieringsmodeller og (ofte) svært begrensede økonomiske rammer, er reiselivsmarkedsførere over det ganske land tvunget til å markedsføre reiselivets «melk og brød» fremfor å få lov til å virkelig meske seg med miks av indrefilet og lokkevarer. Det som man faktisk vet fungerer som  «reason to go» for våre gjester.

Reiselivets «melk og brød» er for meg bredden i det norske reiselivsproduktet. Alle har alt! Alle har flott natur, alle har spennende historie og unik kultur. Alle har kyst. Eller fjell. Eller dal. Eller stille fjellvann og elg som vandrer inn i solnedgangen.

Et kjapt blikk over til våre kollegaer i dagligvarebransjen forteller oss at det sjelden er melk og brød som er lokkevaren som får kunden inn i butikken. Det er tilbudet på indrefilet eller fokus på butikkens fantastiske fersvaredisk (som ingen andre i byen har) som gjelder.

Melk og brød skal du uansett ha – men du tar turen til Ica fremfor Meny fordi førstnevnte har tilbud på indrefilet. Eller turen går til Meny for ferskvaredisken er bedre der enn på Ica.

Sånn burde det også være i reiselivet! 

Vår største utfordring er å få på plass en felles grunnleggende forståelse  på hva som er landsdelens, regionen eller kommunens «melk og brød», og hva som er «indrefileten» eller «lokkevarene»! Dette må forankres bredt hos politikere, i kommuneadministrasjoner og blant lokale næringsaktører som er med å finansierer felles markedsføring.

Melk og brød har vi nok av – det er «lokkevarene» som skiller oss fra hverandre. 

Skal landets reiselivsmarkedsførere klare å gjøre en god jobb  i arbeidet med å få flere gjester til regionen eller landsdelen må de ha rammebetingelser for å jobbe ut fra et markedsperspektiv.

I disse dager er det mange diskusjoner rundt reiselivsorganiseringen i Norge. Det stilles (med rette) spørsmål til om dagens organiseringsstruktur er hensiktsmessig. Får man ønsket effekt ut av offentlige og private midler som sprøytes inn i diverse destinasjonsselskap, lokale turistkontor og det som ellers favnes av NHO Reiselivs «reisemålsselskap»? Et annet spørsmål som naturlig dukker opp er om man må ha et selskap/en organsisajon for hvert definerte reisemål, region eller landsdel i Norge? Kan det være slik at man faktisk kan klare å gjøre en meget god profilerings-, salgs- og markedsjobb for flere definerte reisemål i en og samme organisasjon? Hvilke premisser må i så fall gjelde for at «alle» skal føle seg ivaretatt og fornøyde?

På Sørlandet har sentrale næringsaktører med fylkeskommunene i spissen gjort noen grep for å utfordre organisasjonsstrukturen i landsdelen. Målsettingen er å få en mer fornuftig organsiering som sikrer mer midler til operative tiltak, større rom for utvikling av spisskompetanse og en tydeligere ansvars- og oppgavefordeling mellom hvilke oppgaver som bør løses på lokalt nivå og hvilke oppgaver vi med fordel kan løse i fellesskap.

Geografisk sett er ikke landsdelen spesielt stor. Produktmessig er det også flere sterke fellesnevnere enn ulikheter. Vi har et knippe sterke merkevarer/reisemål/produkt som utpeker seg i landsdelen (både nasjonalt og internasjonalt). Det er altså mye som ligger tilrette for at landselen bør kunne klare å lykkes i å samarbeide om å få flere gjester.

Vi har kommet et stykke på vei – men er langt fra i mål (kommer man egentlig noen gang i «mål»?). Denne høsten arbeider vi med en merkevareprosess i landsdelen. I skrivende stund er det umulig å si noe om hva det konkrete resultatet av prosessen blir. Som reiselivsmarkedsfører har jeg selvsagt tanker, drømmer og forventninger til resultatet…

Det eneste som er sikkert er at det ikke er «melk og brød» alene som får gjestene inn i butikken! 

7 thoughts on “Reiselivets «melk og brød»

  1. Begeistrende lesing, og jeg liker godt analogien til dagligvarebransjen. Og synspunktene omkring reduksjon i antall aktører som jobber med reiselivsmarkedsføring samt innstramming av organisering og roller, tror jeg mange vil se fornuften i. Har imidlertid lyst til å peke på at ofte kan finansieringen være like viktig som organiseringen. Nordnorsk Reiseliv samler for tiden Nord-Norge til en region. Uheldigvis er Nordnorsk Reiseliv i seg selv prosjektfinansiert. Og da blir det litt sånn «Wonder what happens afterwards?»

    • Takk for tilbakemelding. Interessant synspunkt du kommer med i forhold til prosjektfinansieringen av NordNorsk Reiseliv. En tankevekker for oss «andre» som sitter og er litt missunnelig på alle pengene man har i nord til å «meske» seg med…..:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s