Folk skriver om levebrødet ditt, følger du med?

Du sitter på en restaurant. Du har med deg din kjære. Dere skal feire en spesiell anledning.
Servitøren lar vente på seg.
Ikke har dere fått meny, ikke har dere fått drikke.

Flakkende blikk imens man forsøker å ikke la dette legge en demper på stemningen dere imellom. Dere venter, og venter.

Endelig kommer servitøren med menyen, men glemmer å spørre om dere vil ha noe å drikke. Flakkende blikk.
Dette skal ikke få ødelegge den spesielle anledningen, dette har dere gledet dere til lenge.

Så kommer en annen servitør og lurer på om dere har fått noe å drikke.
Nei, men vi vil gjerne ha 2 glass av husets rødvin.
«Jeg skal gi beskjed», sier den andre servitøren. Dere venter og venter.

Den første servitøren kommer og spør om dere er klar til å bestille? Ja, «det har vi vært i 30 minutter», tenker dere.
«Ønsker dere noe å drikke?», spør den første servitøren.

Oppgitt ser dere på hverandre, og skjønner at dette blir en lang kveld. Skuffelsen brer seg utover bordduken.
—-
Et par timer senere går dere hjem. Misfornøyde etter et forglemmelig måltid snakker dere om den første servitørenes dårlig skjulte misnøye med mangel på raus tipsing.

De neste par ukene er den håpløse restaurantopplevelsen en historie som fortelles villig vekk til alle som vil høre på.

Dette er et tenkt eksempel. Det kunne like gjerne vært et besøk på et hotell, i en butikk, i ei gjestehavn eller hvor som helst der det ytes service i en eller annen form.
Alle steder der det ytes service vil mennesker enten være fornøyde eller misfornøyde med de opplever. Når man får service i en eller annen form, så forventer man å bli fornøyd. Det er innebygget i oss alle.

Restaurantkjeden EGON sitt slagord «er du fornøyd, fortell det til andre. Er du misfornøyd, fortell det til oss» er jo perfekt i en verden der alle mennesker er tøffe nok til å gjøre nettopp det: Fortelle det til betjeningen om de er misfornøyde. Problemet er at de aller fleste ikke gjør dette. Man sitter heller muse stille og irriterer seg grønn, for så å gå ut og forkynne budskapet om misnøye til resten av verden.

Javel, tenker du. Her var det historier. Dette er jo en fagblogg for reiselivsnæringen på Sørlandet, hva er jeg skal ta med meg etter å ha lest dette?

Det kommer jeg til nå.

Med internettets nærmest uendelige muligheter for å legge igjen digitale spor og tilbakemeldinger til andre nettvandrere på kryss og tvers av alle geografiske avgrensninger, åpner det seg et vell av informasjon som plutselig er lett tilgjengelig for alle. Nå er det ikke bare naboen som får høre om den dårlige hotellopplevelsen du hadde på familieferien, men hele verden. Globusen vi bor på er i ferd med å bli fullstendig transparent, ettersom informasjon om nesten hva enn det skulle være, bare er et par søk i nettleseren din unna.

I blogginnleggene «Det nytter ikke stikke hodet i sanden» og «Sørlandet – best på gjenkjøp» skriver daglig leder i Visit Sørlandet, Heidi Sørvig, om nettjenester der man kan legge igjen digitale spor om opplevelser man har hatt. Og det er her jeg kommer til sakens kjerne. Hva er det folk sier om din bedrift, region, merkevare osv. på nett? Hvilke ytringer om ditt levebrød er det som svever rundt i (for å bruke et utarmet begrep) cyberspace?

Nettsteder som tripadvisor.com, hotels.com, foursquare.com, gowalla.com, for ikke å snakke om Facebook Places når det får fart i det norske markedet, inneholder alle informasjon lett tilgjengelig for en potensiell kunde eller gjest. Disse nettstedene er skreddersydd for å gi deg akkurat den informasjonen, og det finnes mange av dem! For ikke å prate om private blogger, ytringer på Twitter og på Facebook. Alt er søkbart og kan stort sett leses av de som vil.

I reiselivsbransjen arrangeres det utallige guidede presseturer, og det er en svært viktig del av markedsmixen. Men la oss nå ikke glemme alle de uguidede «presseturene» som publiseres rett på nett, og gjerne til et mye større publikum.

Har du et bevisst forhold til hva som sies om ditt levebrød, om merkevaren din. Ikke det? Vel, du er langt fra alene. Alt for mange har ikke det.
Gjør en liten test selv. Gå til www.socialmention.com og kjør noen søk som er relevante for det du driver med og se hva du finner.

Lytt!

Tenk deg så i neste omgang at dette er informasjon som er tilgjengelig for absolutt alle som søker informasjon på nettet. Se så om du er fornøyd med det du finner.
Er det representativt, er det riktig? Er det selgende for alle dem som sitter ved PC`ene sine og planlegger neste ferietur?

Du kan gjøre mange valg rundt dette emnet. Hvordan håndterer du det, hvem skal håndterere det, strategi, ressursbruk, tidsbruk osv? Mange valg som må tas før eller siden.

Det eneste valget du ikke kan ta, er å la være å ta et valg. Folk kommer til å bruke nettet til å dele mer og mer informasjon om ditt levebrød fremover, enten du vil eller ei.
Du må lære deg først og fremst å ha et forhold til dette, og lære å lytte.

En siste formaning før jeg legger på.
Her er det ekstremt viktig å skille mellom hva man eventuelt mener om sosiale medier og utviklingen på web, privat kontra profesjonelt. Man kan ikke ta den enkle veien ut og si at du som person ikke har interesse av det eller kompetanse. Å bare «stikke hodet i sanden» holder simpelthen ikke, da gjør du rett og slett ikke den markedsførings-jobben som kreves.

5 thoughts on “Folk skriver om levebrødet ditt, følger du med?

  1. Tilbaketråkk: Lokalsjonsbaserte tjenester viktig for service og reiseliv | hverdagsliv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s